Bok 3 - De mystiske tøydukkene
Utgivelse: ..................................................................... 26-10-2017
Forfatter: ............................................................... Petrus Jensen
Omslagsillustratør: .................................... Asbjørn Tønnesen
Trykk: ............. Svanenmerket, kortreist, 07 Media Aurskog
Innbinding: ..............................
Stivperm med kart i permene
Omfang og ordinær pris: ................................. 247 s / 239 kr
Kjøp/bestilling, privat:
................................. Lokal bokhandel
.................................................... eller her i
Barytons nettbutikk
Kjøp/bestilling, bibliotek og skole: ......... Lokal bokhandel
.... eller Biblioteksentralen - eller her i Barytons nettbutikk
Kjøp/bestilling, bokhandel: ........................... Via Mentor/SD
ISBN: ........................................................... 978-82-690967-2-9
Trykk på Sagt om De Tre Lykter nedenfor og les flere uttalelser om bøkene - fra barn, foreldre, lærere, bokhandlere, media, manuskonsulenter
Hva lesere mener om boken
"De forskjellige språkene og dialektene gjør boken ekstra gøy, men boken var veldig spennende også, den beste av alle 3 bøkene!"
Mickey Marquard, 12 år, Halden.
"De Tre Lykter er utrolig mye bedre enn de lette masseproduserte krimbøkene fra USA jeg leste i min ungdom (...)
Framdriften er slik at man hele tiden blir fengslet av historien og ønsker å følge ungdommene videre på deres til dels djerve anstrengelser for å finne ut hva som egentlig skjer."
Halden Arbeiderblads anmelder Terje V. Høvik
"Den var superbra, den fulgte tre historier som på slutten ble fletta
sammen på en nydelig måte. Interessante karakterer, stor bredde."
Victoria Jensen, universitetsstudent, Tromsø.
Utdrag fra manuskonsulent-uttalelse
"Dette er en veldig spennende roman, med god flyt og jevn progresjon. Språklig sett er den også underholdende med blandinga av morsmål, uttrykk og ikke minst Lutas greie for rim og alliterasjon. Det er ingen kjedelige passasjer (...) plasseringa av sted og handling, samt tid, fungerer veldig godt i romanen. Jeg liker også godt at fokaliseringa skifter mellom detektivene og de andre karakterene (...)
Alt i alt opplever jeg dette som et godt gjennomarbeida bokmanus, med en konsekvent og spennende intrige (...) Jeg liker bruken av (...) Grep som å (...) liker jeg veldig godt (...) grepet er veldig kult (...) Jeg liker godt disse markørene (...) fine drypp om ei svunnen tid (...) vil nok glede de eldre leserne som koser seg på sengekanten med barna sine."
Siri Aurland Bredesen, bokarbeid.no
En smaksprøve fra boken
Teksten som Asbjørn Tønnesen har tegnet forsiden til
(Fra kap. 1, Kofferten)
En
elegant, svart bil med masse blankt på rullet sakte gjennom den smale
sidegaten. Det var en Alfa Romeo Giulietta Sprint. Rett foran inngangen
til La Péntola stoppet den, og passasjerdøren gikk opp. En mann med
svart hatt og mørke solbriller kom ut av bilen. Frakkekragen var brettet
opp, og under nesen, som var rett og spiss, glinset en svart
snurrebart.
(Fra kap. 6, De grønne øynene)
I
det samme kom han til å snu seg og rette lykten mot dukken ved steinen.
Da skvatt han til igjen! Øynene lyste grønt mot ham! Han kunne se
forskjellige farger på klærne og pynten også - blått og fiolett og brunt
og gulbrunt - men de var temmelig matte; det var bare i øynene det ble
reflekser av lommelyktlyset. Grønne reflekser.
Fyrstikken gikk
helt rundt kampesteinen og lette etter den andre dukken overalt, men
den var ikke å se. Det var ikke noen andre steder å gjemme den der inne
heller.
Han la fra seg fotosakene og
walkie-talkien på en stødig
planke. Så gikk han opp til hjørnet av løa
og bøyde seg ned til hullet under veggen.
«Luta!» sa han, med lav stemme. «Det er bare ei dukke her! Den som lener seg mot den digre steinen.»
«Luta!» sa han, med lav stemme. «Det er bare ei dukke her! Den som lener seg mot den digre steinen.»
«Hav og himmel - da har de tatt inn den andre! Håper de ikke kommer for å hente den siste mens vi er her ... Du må skynde deg og ta bilder, Fyrstikken!»
(Fra kap. 19, En bestemt dame)
«Lissi! Det der er ikke en båtmotor!»
(...)
nå fylte motorduren hulen. Sikkert hele bukten òg. Hele amfiteateret, så å si. Og Luta visste ikke lenger om det var spenningen eller motorduren som fikk ham til å dirre. (...)
I neste øyeblikk blandet bruset av skummende vann seg med motorduren, som nå var så sterk at Lissi og Luta ville holde seg for ørene. Så kom en flyvinge til syne i venstre kant av grotte-åpningen. Den vugget svakt et par meter over vannflaten og gled sakte fram i retning av de to mennene. Like etter kunne de to forbløffede detektivene se propellen og de kraftige lyskasterne også mens små bølger begynte å skvulpe mot steiner og strand.
OVERSIKT OVER BØKER OG BOKPAKKER - KLIKK FOR Å SE MER OM HVER ENKELT
