A. Bildetekster

1. Henriksten festning, slik Asbjørn Tønnesen har tegnet den på forsiden av "Festningens hemmelighet".
2. Fredriksten festning i vinterskrud.
3. Fredriksten festning by night.
   
4. Fredriksten festning kikker over kanten på et tåketeppe.
5. Lissi, Fyrstikken og Luta lytter ved muren til Enveloppen; i bakgrunnen kan du skimte "den gule piken" på toppen av den lange steintrappen. Utsnitt fra Asbjørn Tønnesens tegning til forsiden av boken "Festningens hemmelighet".
   
6. Petrus Jensens kart over Henriksten festning (fra permen bakerst i boken).
   

B. Bildetekster

1. Skyggen av Petrus mot en av de gamle murene på Fredriksten.
2. Det vrimler av gamle steinmurer på festningen. Var det inni denne det hørtes mystiske lyder?
3. De eldste murene og bygningene på Fredriksten (og Henriksten) er helt fra sekstenhundretallet.
4. Utsikt fra klokketårnet på Fredriksten festning; fra venstre: Dronningens bastion med flaggstang og kanoner, så Fredrik IIIs hall (Det store kruttårn), deretter Nordre kurtine med 6 synlige fangehull og en liten port. Lengst til høyre rager Prins Christians bastion, som spiller en viktig rolle i boken; i forgrunnen ser du Citadellet (indre festning) med flere bygninger. (Mer info om Dronningens bastion og Det store kruttårn finner du på infoskiltet i neste bilde.)
   
5. Informasjonsskilt om Dronningens bastion og Det store kruttårn (Fredrik IIIs hall).
   
6. Med ryggen mot Det store kruttårn hviler Baryton-Kristin beina etter bratte, steinlagte gangveier og hundrevis av trappetrinn.
7. Mange av festningsmurene er riktig høye; det var ikke enkelt for fienden og ta seg over disse.

C. Bildetekster

1. Nordre kurtine med to av de synlige fangehullene.
2. Fangehullene var små og kummerlige, med sølete jordgulv.
3. Fra fangehullene i Nordre kurtine ser man litt av Citadellet og klokketårnet på den andre siden.
4. Et annet fangehull på Fredriksten festning.
5. Kanskje også disse rommene har vært benyttet til straffanger?
6. Petrus Jensen og ...
7. ... Kristin Garnes ved en av de mange jernbeslåtte dørene på Fredriksten.
8. Det myldrer av gamle steinbelagte smug og steinbygninger med jerndører på den gamle festningen.
9. På den tiden da Fredriksten festning ble bygd, brukte man ikke jernbjelker over dør- og vindusåpninger - man bygde selvbærende buer over dem isteden. Det er derfor de fleste dørene og vinduene er buet øverst.

D. Bildetekster

1. Denne inngangen til Enveloppen II er ikke med i "Festningens hemmelighet", men tro om ikke rommene innenfor er det?
2. Trapp fra rom i Enveloppen opp til en av haubitsstandplassene som omtales i "Festningens hemmelighet".
3. Gjennom et skyteskår under Overdragens halvbastion ser du smuget mellom Østre kurtine og Smia; bak denne rager Prins Christians bastion med litt av Enveloppen II til høyre. (Mer om rommet med skyteskåret finner du på infoskiltet i neste bilde.)
   
4. Informasjonsskilt om skyteskåret under Overdragen.
5. Utsikt fra Overdragen: Gangveien mellom Prins Christians bastion (til venstre) og Enveloppen.
   
6. Den trekantede plassen belagt med runde steiner spiller en viktig rolle i "Festningens hemmelighet". Fra venstre ser du hjørnet av Corps de garde (Ravelinbygningen), Østre ravelin-muren, den lange steintrappen opp til Underdragen og Overdragens halvbastion, samt Smia.
7. Utsikt fra klokketårnet på Fredriksten; fra venstre: Nordre kurtine og Prins Christians bastion (se bilde B4), Enveloppen og Corps de garde, som spiller en viktig rolle i boken (sistnevnte kalles i dag Ravelinbygningen); foran disse ligger Østre kurtine - en lang steinbygning som før var bolig for festningsslavene, og som nå inneholder festningsmuseet; Østre kurtine fortsetter i en skrå mur opp til Underdragen lengst til høyre i bildet.
8. Utsikt fra Enveloppen II; fra venstre: scenen for TV-programmet "Allsang på grensen", Enveloppen I (mur med gressvoll) og Corps de garde bakom; bak denne igjen går steintrappen opp til Underdragen og Overdragens halvbastion, og foran denne ligger den trekantede plassen og Smia inntil Østre kurtine, som går helt fra Overdragen til Prins Christians bastion, den høye murkolossen midt i bildet. Til høyre for denne ser du utover havna i Halden (som heter Klipphus i boken) og fjorden utenfor.
9. Fra ytterst på Dronningens bastion ser man utsiden av Vestre kurtine (med porten nederst til høyre). Innenfor kurtinen ser man noen av bygningene i Citadellet (indre festning), og bak disse troner klokketårnet til venstre for enda en av bastionene på Fredriksten festning.

E. Bildetekster

1. Fra Halden sentrum slynger flere gangveier seg opp til Fredriksten festning. Den mest brukte er denne steinbelagte som fører inn i Citadellet (indre festning). Porten på bildet går gjennom Vestre ravelin og er den første man kommer til.
2. Samme portrom sett fra innsiden. I "Festningens hemmelighet" beskrives den slik:
   "Porten var som et lite hus. I begge ender fylte en kjempemessig dobbeltdør veggen; dørene var av skrå, svartmalte eikeplanker med digre nagler i. (...) 'De dørene der hadde det ikke vært særlig lett å komme seg gjennom hvis de var stengt og låst!' mente Fyrstikken."
3. Gjennom den andre porten kommer vi helt inn i Citadellet. Dette portrommet går gjennom Vestre kurtine, og på bildet har vi snudd oss og ser den andre veien. Nedenfor ser vi porten i Vestre ravelin.
   
4. Øverst i Citadellet kommer man til det tredje portrommet. Det går gjennom en lang bygning som er en del av Østre kurtine. Der innkvarterte man tidligere festningens slaver, men nå huser den museet.
5. Kveldssolen lager stemningsfulle skygger på Østre kurtines vestvegg.
6. Citadellet sett ut gjennom portrommet i Østre kurtine. Fjorden utenfor Halden i bakgrunnen.
7. På museet i Østre kurtine kan man i dag se denne jernbeslåtte kisten med tre digre låser. Den var en så kalt krigskasse der man oppbevarte penger, stort sett i form av sølvmynter, til soldatenes lønn. En lignende krigskasse ble siste gang sett på Fredriksten i 1716, samme år som byen ble satt i brann for å stanse Karl XIIs hær. Er det denne "skattkisten" som er festningens hemmelighet i Petrus Jensens spennende detektivhistorie?
8. Fra Prins Christians bastion får man god oversikt over den skrå, trekantede plassen. Rett fram ser vi portrommet i Østre ravelin. Til venstre ligger Corps de garde (Ravelinbygningen), og til høyre på plassen ligger Smia, som også ble brukt som arrest for soldatene. Muren i forgrunnen er en del av Østre kurtine. Dette bildet er fra boken "Fredriksten - festning med ærerik historie" (se lenger ned på siden).
9. Kveldssolens dramatiske gjenskinn i en av jerndørene i Vestre kurtine-porten .

F. Bildetekster

1. Dette er en av kanonene det skytes salutt med på 17. mai og de kongeliges bursdager. Den står på Dronningens bastion på Fredriksten festning og peker utover Halden. Når kanonene drønner kl. 12, klirrer vindusrutene i byen, og kruttrøyken fra munningene driver nedover fjellsiden under festningen.
2. Petrus Jensen ...
3. ... og Kristin Garnes blant kanoner på Dronningens bastion.
4. Fra Dronningens bastion får man god oversikt over den vesle byen, noe som selvsagt var viktig når den skulle forsvares mot angrep fra svenskene. Her ser vi havna med fjorden utenfor, mellom Refne og Brattøya, som i boken kalles Enfer og Flatøy. Fjorden går også bak Brattøya, og på andre siden av den er Sverige; åsen lengst bak til venstre i bildet er svensk.
5. På dette bildet ser du hovedkirken i Halden, Immanuels kirke, som i "Festningens hemmelighet" kalles Klipphus kirke (se også neste bilde). Til venstre for kirken ser du bybroa, og under den renner elva Tista, som i boken har fått navnet Freila.
6. Her ser du litt av gangveien som slynger seg ned fra festningen mot byen. På vei ned passerer man Borgerskansen, og går man gjennom porten til høyre for den lange bygningen, kommer man ned ved kirken. Nettopp det gjorde de tre unge detektivene første gang de så en Citroën Type H (se side 59 i boken). Den episoden er med på framsiden av "Festningens hemmelighet", med litt av Klipphus kirke i bakgrunnen.
7. Over alt på festningen ser man kanoner.
8. De fleste kanonene på Fredriksten er rekonstruksjoner, og her ser man grunnen til det. Disse kanonene fra 1600- og 1700-tallet er mer eller mindre istykkerrustet.
9. Det har vært laget flere minnesmerker for Karl XIIs død på Fredriksten, og dette er ett av de eldre. Det forestiller naturligvis en kanonkule, selv om kulen som traff den svenske krigerkongen i hodet, var bare et par centimeter i diameter.
10. Kristin ved en av kanonene ved klokketårnet på Fredriksten. Til venstre ser man litt av Iddefjorden, som i "Festningens hemmelighet" kalles Drussefjord.
11. Kanon i solnedgang på Dronningens bastion.
12. "De sto ved porten og beundret himmelen over byen. Solen hadde gått ned, og også denne kvelden lyste skyene som glødende kull og speilet seg i vannet." (Fra side 22 i "Festningens hemmelighet".)
13. Festningsmur i solnedgang.
14. Klokketårnet på Fredriksten i solnedgang.

H. Bildetekster

1. Refne pensjonat, som brant ned til grunnen i 1960, er modell for Pensjonat Enfer i "Festningens hemmelighet". Der skjedde brannen fem år senere.
2. Dette er Brattøya, som i boken kalles Flatøy. Forfatteren, som noen år bodde på Refne, så en gang med egne øyne og kikkert en mann flytte en stjålet påhengsmotor fra en båt til en annen i nettopp den viken du ser på bildet. Iblant så han også en røyksøyle stige opp fra skogen innenfor. Har du lest boken? Da vet du hvilke hendelser som er inspirert av dette (side 167-175).
3. Mellom Enfer og Klipphus sentrum ligger den oppdiktede Bruun Herregaard, som i virkeligheten heter Rød. Dette fotografiet viser framsiden av et hefte som Stiftelsen Rød Herregård har utgitt, med et bilde fra den tiden trelast og tømmer ble lastet om bord i seilskip på fjorden nedenfor.
4. På Rød Herregård er det bl.a. en fantastisk samling med gamle våpen. Petrus Jensen har selv vært der og sett den. Bildet er et stillbilde fra en Youtube-film; du kan se både den og flere andre filmer fra Rød her. Det er denne våpensamlingen som har inspirert Petrus til hendelsene på bl.a. side 231-233 i "Festningens hemmelighet".
5. I sommerhalvåret er det ofte omvisning på Rød Herregård; den er som et eneste stort museum.
6. Her er bildet Fyrstikken snakker om på side 233 i "Festningens hemmelighet". De 23 harene var resultatet av en kongelig harejakt på Brattøya, og til venstre bak harene står Fridjof Nansen og Kong Haakon VII.
7. Haldens Bomuldsspinderi og Væveri, Norges første industribedrift, ble nedlagt i 1971 etter mer enn 150 års drift. Men bygningene står der fortsatt og brukes til mye annet. Du kan selv lese om fabrikken her. Petrus Jensens farfar arbeidet der fra 1916, og 50 år senere mottok han kongens fortjenestemedalje for lang og tro tjeneste. Lønningssjefen i "Festningens hemmelighet" (du kan lese om ham på bl.a. side 224-229) ligner veldig på ham.
8. Dette er et bilde av Petrus Jensens far som står på hendene på et eller annet balkongrekkverk. Det samme gjorde han på kanten av takterrassen på en av de gule bygningene på forrige bilde, 30 meter rett over Tistafossen. Dette utrolige stuntet er også med i "Festningens hemmelighet"; du kan lese om det på ekte tistedalsdialekt på side 119-123 i boken.
9. En gammel Brøyt gravemaskin - kanskje så en av maskinene i det nedlagte grustaket i "Festningens hemmelighet" sånn ut? Se side 127-137 i boken.
10. Var det slik de så ut, de mystiske murerne som de unge detektivene traff på festningen? Se side 40-41 i boken.
11. Når De Tre Lykter tok seg fri fra etterforskningen en og annen lørdagskveld, spilte de Scrabble med herr og fru Pettersen. Og pussig nok ble det laget mange ord som hadde med krim-mysteriet å gjøre. Se f.eks. side 107-110.
12. "Her er Dagsnytt. For få minutter siden kom det melding om nok et ran i Klipphus ..." På 60-tallet var en radio som et møbel - se side 64 i "Festningens hemmelighet".
13. På side 301-303 i boken snakker Lissi, Luta og Fyrstikken med herr og fru Pettersen om en spesidaler fra 1650 som de har kommet over. Slik så den ut. Fru Pettersen, som er myntsamler, forklarer hva den merkelige innskriften betyr.

I. Bildetekster

1. Dette er, som du kanskje ser, et utsnitt av Asbjørn Tønnesens tegning til bokens forside. Bilen er en Citroën Type H, og den spiller en helt spesiell rolle i denne historien. I bakgrunnen ser du litt av Klipphus kirke. Les side 57-61, så kjenner du igjen motivet!
2. Denne knipset Petrus Jensen på en parkeringsplass i Kristiansand i 2021 (også neste bilde). Da hadde han allerede skrevet kapitlet "Den grå varebilen". Gjett om han ble fyr og flamme da han fikk øye på den!
3. Citroën Type H var en veldig populær varebil som ble laget i mange varianter helt fra 1947 til 1981. Nå i vår tid blir slike veteranbiler iblant innredet til "Streetfood"-bil.
   
4. Omtrent sånn kan bilen til Gaute Kokkvoll ha sett ut - en lysegrønn Ford Cortina med hvitt tak.
5. "Det var en lys Ford Cortina," [sa Fyrstikken.] "Hva?!" Lissi hadde gått lengst fram, men nå stoppet hun og snudde seg. "Åssen i alle verdens land kunne du se det i bare måneskinn? Så langt borte?" "Jeg så det på baklysa. Cortina'n har litt spesielle. De er runde som to små bløtkaker, og så er de delt i tre like store kakestykker, liksom. Lett å kjenne igjen sånne på hundre meter."
   (Fra side 43 i "Festningens hemmelighet".)
6. Og slik så en Ford Cortina ut inni på 60-tallet. Bilene var litt enklere innredet på den tiden.
7. Allerede i bok 2, "Godstyvene", dukket Volvo PV-en til fru Pettersen opp - glinsende rød med masse blankt på. Senere oppdaget Petrus akkurat en sånn på en parkeringsplass og måtte naturligvis ta bilde av den. Hvis du har lest "Festningens hemmelighet", vet du at det skjer noe veldig spesielt med den på side 289 ...
8. En slik bil hadde kjøpmann Lutken, faren til Luta: En Austin Westminster. Første gang vi fikk høre om den, var i bok 3, "De mystiske tøydukkene", men akkurat som bilen til fru Pettersen hadde den en viktig oppgave mot slutten av "De mystiske tøydukkene" - se side 285.
9. Da de tre unge detektivene kom opp på Blesserud-tunet i aller siste kapittel i "Festningens hemmelighet", sto det en fremmed bil der. En Vauxhall Victor F Estate. Har du lest hele boken, vet du hvem den var sin og hvorfor den var der ...

(Bilde 4, 5, 6, 8 og 9 har vi funnet i salgsannonser o.l. på nettet.)

J. Bildetekster (i prosess)

1. Disse tre bøkene har vært viktige i Petrus Jensens arbeid med "Festningens hemmelighet"; her har han funnet både nødvendige bakgrunnsfakta og inspirasjon. De omtales på side 327, i etterordet.