Bok 2: Godstyvene, innbundet

(Fra kap. 28, Aksjonen)
Det var i kveld det skulle skje. (...)
   Været var på deres side - ikke en sky var å se på himmelen. Men nervene sto i høyspenn! Lissi sølte poteter og saus i fanget, Luta kolliderte med dørkarmen da de skulle gå ut, og Fyrstikken sa knapt et ord under hele visitten. Zeina Andersson lurte nok fælt på hva det var i veien med medisterkakene. (...)
   Hjemme hos Luta satte Lissi og Fyrstikken igjen skoleranslene (...) Luta pakket farens polaroidkamera godt inn i to tette plastposer utenpå hverandre og la det i ranselen sin sammen med nistepakker, saftflasker og lommelykter til dem alle tre. Hengelåsnøkkelen la han i en liten lomme på olabuksene som det var klaff og knapp på. Så syklet de av sted til Magne Holm, fikk på seg redningsvestene og la ut med kanoen.
   Luta satt som vanlig lengst bak og styrepadlet. Men den andre åren var det Lissi som holdt i; de hadde kommet på at hun trengte øvelse før aksjonen i kveld. Hun plasket fælt i begynnelsen, men så gikk det bedre og bedre.

   Fyrstikken satt i midten og passet ranselen. Truten under nesen og rynken mellom øyenbrynene avslørte at litt av hvert foregikk bak pannen hans.
   Kommer Luta til å greie det? Og jeg? Og hva med Lissi? Har vi glemt å tenke på noe? Er det noe som kan gå galt? Ja, uff - dørene! Hengelåsene! Men vi må bare klare det!
   Da de padlet under den andre av broene, passerte et godstog over hodene deres; det skranglet og hvinte og gnisset og skrek, og bøss og barnåler ble virvlet opp fra skinnegangen på broa og dalte ned over riksgrensen. «Det minner om den derre fryktelige natta på tømmertoget!» sa Luta.
   «Sa du no'?» ropte Lissi over skulderen idet den siste vogna rullet inn i Norge.
   «Ikke no' viktig», svarte Luta; han hadde hodet fullt av grublerier, han òg. Himmel og sjøsprøyt og digre, salte dønninger - kommer jeg til å rekke det, tro? tenkte han og kjente at kroppen ikke bare var øm fortsatt - musklene var like spente som rett før han skulle redde et straffespark.
   De rundet Garvernes, gikk i land på Eikodden rett til høyre for det grønne båthuset og dro kanoen godt opp ...