JØDE OG PALESTINER

Av Petrus Jensen

Også for tjueni og et halvt år siden var jeg opptatt av Palestina-Israel-konflikten. Jeg husker det rørte meg spesielt når jeg hørte eller leste om palestinere og jøder som levde som gode naboer, venner og til og med kjærester.

På den tiden skrev jeg første utkast til et barnebokmanus. Det skulle være første bok i en detektivserie, og jeg bestemte meg for at handlingen skulle foregå ved svenskegrensen sør i Norge et sted på den tiden jeg selv var barn. Til hovedkarakterer trengte jeg noen helter i 12-13-årsalderen – ei smart og modig jente og to ditto gutter. Jeg valgte å la jenta være norsk-palestiner og den ene gutten jøde, begge født og oppvokst i Norge. Du ser dem på bildet her, i Asbjørn Tønnesens varme strek (utsnitt fra forsiden til tredje bok i serien, som etter hvert fikk navnet De Tre Lykter).

Mange år senere ble manuset «Mannen som forsvant» til bok, og i 2017 kom den ut på mitt eget Baryton Bokforlag. I boken har Josef Lutken, alias Luta, og Elise Amal Andersson, alias Lissi, et godt øye til hverandre. Men i enkelte situasjoner kan noe av det såre i Israel-Palestina-konflikten komme opp til overflaten i deres personlige relasjon. Dette gjør ikke mye av seg i verken denne boken eller i de tre oppfølgerne, men det er der.

Den gamle konflikten er dessverre enda mer aktuell i dag enn for 29 år siden. Den er uhyre kompleks og har mange aspekter. Det som skjer i Midt-Østen nå, er grusomt. Kanskje kunne det vært unngått om de to folkene tidligere hadde valgt seg andre ledere.

Det eneste jeg er sikker på i denne saken, er likevel dette: at jeg får en svært dårlig følelse når jeg hører eller ser personer som omtaler det ene eller det andre FOLKET som skurker på grunn av hva deres ledere har sagt og gjort. Og enda verre: som vil utrydde det ene eller det andre folket fra jordens overflate.

Vil det fortsatt være mulig for palestinere og jøder å være glad i hverandre etter dette? Ja, på det personlige plan tror jeg faktisk det. For kjærlighet kan overvinne alt, og alt kan tilgis der det fins vilje. Tilgivelse er ikke å akseptere det som ble gjort, men å gi relasjonen en ny sjanse – på tross av.