TIDEN GÅR

Av Petrus Jensen 

Vi har begynt på et nytt år. Så hermed er det bevist: Tiden går. Ja, se bare på disse klokkebildene – har ikke tiden gått, kanskje, fra det første øverst til venstre, til det siste nederst til høyre? Hadde klokka vist dato også, kunne jeg påstått at de tre første ble tatt i fjor og det siste i år.

Men så enkelt er det jo ikke. Ei klokke kan stilles inn på ønsket tid og beviser ingen ting. En kalender kan blas om til ny måned og nytt år akkurat når en måtte ha lyst.

Så hvordan kan vi vite at tiden går? «Tid er et abstrakt redskap som brukes for å måle differansen mellom to tidspunkter», ifølge en artikkel om tid i Store norske leksikon. La meg ta et eksempel. Vi gir tidspunktet da du begynte å lese en bestemt bok, navnet 'X', og kaller tidspunktet da du var ferdig med å lese boken, 'Y'. Ut fra loven om at ting tar tid (TTT) vet vi at Y er større enn X. Du brukte jo tid på å lese boken. Du kan selvsagt synes at du leste den på null komma niks, men det er ren synsing. For ting tar tid. Du leste den ferdig på et senere tidspunkt enn da du begynte å lese den. Basta.

En måneformørkelse viser svært tydelig at tiden går. Jordens og månens bevegelser i forhold til hverandre og solen, gjør at sollyset som treffer månen, blir skygget for av jorden når de tre himmellegemene står mer eller mindre på linje. Disse bildene tok jeg den 28. september 2015, henholdsvis kl. 03.41, kl. 04.03, kl, 04.21 og kl. 04.40, altså med ca. 20 minutters mellomrom:

Den vanligste måten vi merker at tiden går på, er at solen ser ut til å bevege seg fra ett sted på himmelen til et annet. Men egentlig er det, som du sikkert vet, planeten vi befinner oss på, som roterer. Rundt sin egen akse omtrent én gang per døgn og rundt solen omtrent én gang per år. Det gamle soluret viste tydelig tidens gang gjennom døgnet– når det ikke var overskyet. Etter hvert som den tekniske utviklingen gikk framover, kom pendeluret, trekkoppuret, det batteridrevne kvartsuret og atomuret. Forutsatt at de er riktig innstilt og fungerer som de skal, viser klokkene oss mer eller mindre nøyaktig hvor mye tid som går fra én hendelse til en annen.

Fordi tiden er en så viktig del av tilværelsen vår, er språket vårt fullt av ord som har med tid å gjøre. Verbene bøyes i ulike tempus (f.eks. 'maler, malte, har malt'), en rekke adverb, adjektiv og subjunksjoner sier noe om tid (f.eks. er 'i går' et tidsadverb bestående av to enkeltord), og flere substantiver har med tid å gjøre (f.eks. 'år'). Her skal du få et illustrerende eksempel fra Baryton-stabens hverdag: Hvor mange enkeltord i det neste avsnittet har – ut fra sammenhengen – med tid å gjøre? Hvor mange finner du?

Hvor mange tidsrelaterte enkeltord fant du? Hvor mange prosent er dette av avsnittets totalt 151 ord? (Fasit finner du her etter den 15. januar, som er tidsfristen for en konkurranse på Barytons Facebook-side.)

PS. Er du spesielt interessert i tid, kalendere osv? Denne fantastiske, norskutviklede nettsiden har jeg brukt mye når jeg har skrevet De Tre Lykter-bøkene, for å finne ut når sol og måne sto opp og gikk ned på bestemte datoer i «Grynvik»: www.timeanddate.no