Å jobbe med andres tekst

Av Kristin Garnes

Å jobbe med andres tekst kan innebære så mye, men i dag tenker jeg på språkvask. I Baryton Bokforlag har vi en underavdeling vi kaller Tekstrenseriet. Ganske fiffig navn, synes du ikke? Her driver vi altså med språkvask og korrektur. Korrektur synes de fleste er greit; folk forstår at det trengs. Men språkvask? Hva er egentlig det? 'Er det egentlig min tekst etter at andre har språkvasket den?' tenker noen.

JA, er det enkle svaret. Det er fremdeles din tekst. En (god) språkvasker må alltid ta hensyn til forfatterens stemme og forholde seg til denne, uansett hva slags tekst det er. Her ligger noe av det som er både utfordrende og spennende med en slik oppgave.

Ingen mener vel at en tale- eller sangpedagog vil prøve å få elevens stemme til å bli lik sin egen. Nei, målet er å hjelpe eleven med å finne sin stemme, og gi teknikker for at sangstemmen skal bli klar og ren, eller at talen skal bli uanstrengt og flytende.

Vi kan godt sammenligne en språkvasker med nettopp slike pedagoger, med den forskjellen at for eksempel talepedagogen jobber med talespråket, og språkvaskeren med skriftspråket. Min oppgave når jeg språkvasker, er å hjelpe forfatteren med å få fram sitt budskap klart og tydelig, med sin egen stemme, uansett om det er et skjønnlitterært bokmanus, en akademisk avhandling eller noe helt annet. Dersom forfatteren får tilbake teksten og tenker at 'dette er ikke min stemme', da må forslagene avvises! Ja, mine forslag til endringer er nettopp det: forslag. Så er det opp til forfatteren å godta eller avvise forslagene, ett for ett.

I tillegg til konkrete endringsforslag kan jeg kommentere andre ting som jeg synes forfatteren bør ta tak i, kanskje fordi ting ikke 'henger sammen' eller 'stemmer'. I et bokmanus kan det for eksempel være at en person går inn i et rom som han også gikk inn i på forrige side, uten at han i mellomtiden har gått ut derfra. Slike ting får leseren til å stusse, stoppe opp, kanskje bla tilbake for å se om han husker riktig, og dermed blir leseopplevelsen 'hakkete'. Strengt tatt hører slike ting til redaktøroppgaven, men vi i Tekstrenseriet synes det er unaturlig å skille skarpt mellom disse rollene. Målet er jo å få teksten så god som mulig!

Noen tekster trenger mye bearbeiding, kanskje fordi forfatteren leverer nærmest et råutkast eller ikke behersker norsk så godt. Andre har jobbet mye med sin tekst, og trenger bare en lett vask, et blikk utenfra for å kvalitetssikre teksten.

Kanskje mener du at språkvask er unødvendig, fordi du skriver godt, kanskje til og med veldig godt! Da er det greit å vite at ingen bok blir gitt ut på et stort forlag uten at både redaktør, språkvasker og korrekturleser har gått igjennom manuset. Dette gjelder uansett om forfatteren er debutant eller har skrevet 37 bøker tidligere. Det er lett å se seg blind på egen tekst, særlig når man har jobbet mye med den. Hodet er fullt av tanker og bakgrunnsinformasjon om både karakterer og handling, og dette kan farge måten man leser teksten sin på. Da kan det være vanskelig å se for seg hvordan teksten fortoner seg for en leser som ikke har denne informasjonen.

Derfor, når dette publiseres, er denne teksten språkvasket av Petter. 😊