Mørk bil i natten

«I alle mystiske riker!» utbrøt Lissi.
«Du snikende suzuki!» mumlet Fyrstikken langsomt.
«Himmel og skumsprøyt!» sa Luta. «Det var merkelig!»
«Kjempesprøtt, altså!» Lissi lente på hodet og dro fingrene langsomt gjennom håret. «Tenk å kjøre uten lys når det er mørkt, da!»

Sitat Lissi, Fyrstikken og Luta, s. 26 i bok nr. 1, Mannen som forsvant.

Hva var det med denne bilen? Her er det som skjedde like før:

Da skjedde det noe merkelig. Det vil si, først var det ikke merkelig i det hele tatt. De hørte bildur - og det forekom jo iblant selv i en avsides krok som denne. Men så kom Fyrstikken til å tenke på at det var ganske mørkt. Og at motorduren var ganske nær. Og at derfor skulle de ha sett et skjær av billysene bak grantoppene ...
   «Stopp!» sa han og stanset sykkelen. Og så ble det enda mørkere. For når ikke sykkelhjulet gikk rundt, gikk ikke dynamoen rundt heller, den som laget strømmen til sykkellykten.
   Straks stanset Luta, Piril og Lissi også.
   «Hører dere?» sa Fyrstikken. Selvfølgelig hørte de. En lav, dyp murring som langsomt kom nærmere, nærmere. Men ingen av dem kunne skimte så mye som en millimeter lys fra noen bil.
   Den nærmet seg fra venstre, fra Asperødkanten. Lissi og Luta slapp seg ned fra Piril, og trekløveret snek seg i retning av krysset, så nær skogkanten som mulig.
   Motorduren økte i styrke. Den lette seg fram mellom trær og grener - ble liksom forsterket av mørket. Gåtefull og uvirkelig var den, der den trengte seg fram uten lys.
   «Den må kjøre like sakte som en traktor!» mente Fyrstikken. «Men det der er ingen traktor. Det er en vanlig bilmotor på sakte fart.»
   «Nå må den da være her snart!» sa Lissi. Piril snøftet. De kom fram til en enslig, grønn postkasse nede ved Asperødveien, og der stanset de. Duren fylte tussmørket. Den var ikke så sterk. Men den var overalt - og likevel usynlig. Den trengte seg inn i ørene, hodene, huden, kroppene. Fikk tankene til å vibrere. Forsøkte å overmanne dem.
   I neste øyeblikk kom konturene av bilen til syne i svingen. Like etter passerte den langsomt bare noen meter bortenfor dem.
   «I alle mystiske riker!» utbrøt Lissi.
   «Du snikende suzuki!» mumlet Fyrstikken langsomt.
   «Himmel og skumsprøyt!» sa Luta. «Det var merkelig!»
   «Kjempesprøtt, altså!» Lissi lente på hodet og dro fingrene langsomt gjennom håret. «Tenk å kjøre uten lys når det er mørkt, da!»
   «Det er ikke rart den kjørte sakte, iallfall !» sa Fyrstikken.
   «Tenk om den møter noen, da! De kan jo kollidere!» mente Lissi.
   «Hvis de ser lysa fra en annen bil, så kjører de sikkert bare ut i kanten og stopper og prøver å se parkert ut, og så håper de at den andre skal rekke å svinge unna», foreslo Fyrstikken.
   «Du snakker om skurkeaktig, altså!» sa Luta og gned seg tankefullt på den majestetiske nesen. «Tenk om det har noe med forsvinningen til fyr'n på Blesserud å gjøre, da!»

Og om det virkelig hadde det - ja, det får du naturligvis vite hvis du leser boken...