FLOTT GAVE TIL BARYTON BOKFORLAG

14.11.2024

Av Petrus Jensen

Øynene ble fulle av vann, og i halsen vokste en klump. «Skjer dette?» tenkte jeg. «Er det mulig?»

I bilen på vei til boklansering av «Herleik» i Bergen sa jeg til Kristin: «Tenk om vi kunne få tak i en ordentlig baryton? For et flott blikkfang det skulle vært når vi har stand på messer, markeder og festivaler! Og på boklanseringer! Men – slike instrumenter er fryktelig dyre …»

Under innledningen til boklanseringen spurte Kristin hvorfor i alle dager et bokforlag har navn etter et musikkinstrument. Jeg fortalte hvordan navnet hadde ramlet ned i meg for sju og et halvt år siden, hvordan jeg sprang til pc-en for å sjekke om noe annet forlag het det, og hvordan det gikk opp for meg at «Baryton» er «min stemme ut i mylderet», ettersom jeg blant annet har spilt baryton i korps – da kommenterte en mann i publikum, på klingende bergensk: «Det har eg òg!»

En baryton er et melodiøst instrument med en varm og dyp klang, og det har en viktig funksjon i orkestersammensetningen, litt som en cello i et strykeensembel. Jeg har alltid vært opptatt av melodi, rytme og klang i en tekst, så da jeg etablerte Baryton Bokforlag, falt det naturlig å forme denne «programerklæringen» for forlaget: «Baryton-stemmen er melodiøs og reflektert. Den har både tyngde og letthet og står for kvalitet, kultur og underholdning.»

En time senere, da bokbadet var over, kom mannen fram til meg; jeg hadde aldri truffet ham tidligere og ante ikke hvem han var. «Jeg har en baryton som jeg ikke kan bruke lenger», sa han. «Hvis Baryton Bokforlag har et kontor, kunne den kanskje gjøre seg godt der? Hvis dere er interessert, vil jeg gjerne forære den til forlaget.»

Mens han snakket, hadde jeg rukket å forberede spørsmålet: «Hva skal du ha for den?» og regnet vel med at det kunne vi neppe ta oss råd til. Da han hadde snakket ferdig, visste jeg ikke hvilket bein jeg skulle stå på, og slett ikke hva jeg skulle si! Omsider kom jeg til sans og samling igjen og fikk avtalt at vi kunne hente den neste ettermiddag.

Da jeg åpnet vesken, kom en skinnende skjønnhet til syne! Ikke en sånn blikkvariant som jeg selv hadde spilt på for 50 år siden, men en nypusset messing-baryton! Real brass! Da kom tårene …