En desperat italiener

«Ved det gamle Pompeeii - hvor eer de?!? Og hvor kommer alle disse kjooler fra?!?»

Sitat Marcello Mignoli, side 11 i bok nr 3, De mystiske tøydukkene.

Boken De mystiske tøydukkene begynner helt annerledes enn de to første bøkene om Lissi, Luta og Fyrstikken. Den begynner med noen helt andre personer og på et helt annet sted enn Grynvik. Den begynner akkurat slik Asbjørn Tønnesen har tegnet det på forsiden av boken (se bildet over):

«I den vesle italienske byen Spinazzola var det et gammelt vertshus. Over døren hang et rundt skilt med snirklete bokstaver; 'La Péntola' sto det.

En elegant, svart bil med masse blankt på rullet sakte gjennom den smale sidegaten. Det var en Alfa Romeo Giu­lietta Sprint. Rett foran inngangen til La Péntola stoppet den, og passasjerdøren gikk opp. En mann med svart hatt og mørke solbriller kom ut av bilen. Frakkekragen var brettet opp, og under nesen, som var rett og spiss, glinset en svart snurrebart.»

Da han og assistenten hans, Rinaldo Ruscelli, kom opp på rom nr. 23 med den store, grå kofferten sin, skjedde det som sitatet over bildet er hentet fra:

«Dette har gått aldeles eccelleente, Rinaldo!» sa han. «La oss ta de edle saker i nærmere øøyesyn!» Han gestikulerte stort med armene mens han strakk de viktigste ordene ut som strikker, med laange vokaler som gikk opp i tonefallet og datt ned igjen etterpå, slik italienere pleier.

Han gikk bort til den store, grå kofferten, skjøv låse­knappene til side med et dobbelt klikk og åpnet lokket.

«Ved Monte Vesuvios svoovelrøyk! Hva er deette?!?» utbrøt han og løftet opp en mørkeblå silkekjole. I neste øye­blikk kastet han den rasende over skulderen og skrek: «Ved det gamle Pompeeii - hvor eer de?!? Og hvor kommer alle disse kjooler fra?!?»

Stemmen hans gikk nesten opp i fistel mens han rev ut den ene kjolen etter den andre og slengte dem utover gul­vet, sammen med skjørt og bluser, BH-er med blonder på, to damehåndvesker, noen strømpebånd og til slutt et par tøynett med høyhælte damesko. Så var den store, grå kofferten tom.

«Hvor eer de, Rinaldo? Hvor eer de? Ved min sorte maa­fiahatt, hvor eer de?!?»

Det er tydelig at mafia-lakeiene har fått seg en skikkelig overraskelse, at noe har skjedd ... Men hva? Hva skulle det egentlig ha vært i kofferten, og hvorfor var det noe helt annet der? Og - hva har dette med Lissi, Luta og Fyrstikken i Grynvik å gjøre?!? Det får du vite hvis du leser boken - eller kanskje du får en peiling hvis du følger med på ukens sitat her i detektivklubben :)