Herlige Herleik -

en roman å elske

Dagfinn Johansen har utført et kunststykke av de meget sjeldne gjennom boken «Herleik». En historisk roman om pest og kjærlighet lagt til tiden rundt Svartedauden. Dette er hans debutroman, som er utgitt på Baryton Bokforlag.

Et langt livs erfaring bidrar til at romanen bærer preg av usedvanlig mye livsvisdom. Den er faktisk overfylt med små drypp av kloke utsagn egnet for refleksjon. Når man rekker å bli 81 år før man debuterer som forfatter, med slike evner til å fenge leseren fra første stund, er det bare en ting å bemerke: Hvorfor kom ikke debuten på et av våre største forlag for lenge siden?

Romanen preges av kjærlighet, forvirring, desperasjon, sykdom og religion. Til tider slår galskap ut i full blomst, men selv om handlingen kan bli i overkant dramatisk, holder Dagfinn leseren inne gjennom sin behagelige fortellerevne.

Kjærlighet og seksualitet mellom mann og kvinne står sentralt i romanen, og de seksualiserte scenene bærer preg av en imaginær billedbruk som gjør det både levende og abstrakt samtidig. Jeg merker meg spesielt hvordan kvinners seksualitet og behov i den retning overgår mannens drifter og behov i en diskre undertone. Balansen mellom de to kjønn er derfor betydelig bedre enn det bildet vi vanligvis får tegnet i dagens samfunn, og dette på tross av den underkastelse overfor ektemannen som var gjennomgående i datidens samfunn.

Romanen drives frem og ny spenning skapes kontinuerlig. Leseren tvinges videre for å tilfredsstille sin nysgjerrighet, og det fantastiske er at forfatteren ikke ser ut til å ha mistet en eneste tråd når jeg legger fra meg boken. Jeg kunne nevnt mange detaljer og risikert å avsløre for mye av spenningen, så jeg nøyer meg med å nevne noen få stikkord i forbindelse med tema jeg lot meg imponere over. Røyskattene, nødverge og bevisførsel, barmhjertighetsdrap eller aktiv dødshjelp, forhold til uekte barn, handlinger i ekstrem fortvilelse, men også hendelser som synes å ha overnaturlig forklaring.

Ved siden av å ha satt seg godt inn i historien og undersøkt nøye hvordan ting kunne ha vært på tiden rundt svartedauden, har forfatteren bevist forståelse for mennesket på et dypt psykologisk plan. Dette beviser han gjennom skildringen av de ekstremt groteske handlingene som foregår i romanen. Uten denne kunnskapen på det psykologiske plan ville en del av hendelsene virket urealistiske og falske. Det gjør de ikke, og det å lande slike skildringer og skape forståelse og realisme rundt dem er i og for seg en stor kunst. Gjennom hele romanen skinner den røde tråden med klart lys og viser hvordan mennesket lar eksterne forhold påvirke muligheten for å leve autentisk. Stikkord som hva andre mener og religion skaper alltid skyer på himmelen.

Dagfinn Johansen har skapt et litterært verk på meget høyt nivå.

Stig Braathen, 21. mars 2026